Veiledning

Bruk av algoritmisk tankegang

NY: Å søke etter, vurdere, og bruke informasjon

Å veilede elever i å søke etter, vurdere, og bruke informasjon i oppgaver i skolen er en kompleks og omfattende prosess. Her kan du få noen tips som kan hjelpe et stykke på veien.

• Knytt undervisningen til en situasjon der eleven trenger informasjonen du gir. For eksempel undervisning om søk i situasjoner der elever skal søke selv etter informasjon til bruk i en oppgave, undervisning om kilder når elevene skal føre kilder selv osv.
• Modellér alltid fremgangsmåtene du ønsker at elevene skal bruke. Selv om elevene er vant til det digitale livet, vil det ikke si at de kan søke etter informasjon, for eksempel

Søke etter informasjon:

Før du starter søket, er det nyttig å tenke gjennom

• Hva skal du søke etter?
• Det er nyttig å vite hvordan du skal søke (for eksempel bruk av søkekoder), men hvis du ikke vet hva du skal søke etter, blir kvaliteten på søket dårlig.
• Skal du skrive en oppgave?
• Finnes det begreper i oppgaven du kan bruke?
• Har du laget en problemstilling? Hva trenger du for å svare på den?
• Velg ut noen sentrale begreper og start der, så kan du utvide søket når du vet mer.
• For mange treff?
  • Legg til flere ord
  • Velg mer presise ord (sko → joggesko)
  • Legg til ord du tror kan finnes på nettsiden (for eksempel reise hvis du skal bestille flytur)
• For få treff?
  • Har du stavet ordet riktig?
  • Prøv et synonym
  • Oversett ordet til engelsk

Vurdere og velge ut informasjon:

For å vurdere informasjonen du har funnet, skal vi bruke TONE, en huskeliste det kan være lurt å gå gjennom når du lurer på om du skal bruke en kilde eller ei (Opprinnelig kommer TONE fra Senter for IKT i utdanningen, som nå er en del av Utdanningsdirektoratet).

T- troverdig: Det første du må avgjøre, er om informasjonen du har funnet, er troverdig. Å være troverdig betyr at man kan stole på noen, i dette tilfellet betyr troverdig at du kan stole på informasjonen. Under ser du noen spørsmål du kan stille for å finne ut om informasjonen er troverdig:

1. Hvem er forfatteren av nettsiden? Det bør være tydelig hvem som står bak informasjonen du skal vurdere. Hvis det ikke finnes en forfatter, sjekker du selve nettstedet, hvem eller hva er ansvarlig?
2. Er forfatteren/den som er ansvarlig en du kan stole på? En forsker på et gitt emne er mer troverdig enn en blogger som mener noe om samme emne. En rørlegger er mer troverdig enn en snekker hvis du skal finne informasjon om å koble til en oppvaskmaskin. En fagperson på et gitt område er mer troverdig enn en “vanlig” person.

O-objektiv: Så er det lurt å vurdere om informasjonen du har fått er objektiv. Å være objektiv betyr at du ikke har en spesiell mening du prøver å få frem med informasjonen. Hvis du er objektiv, prøver du ikke å overbevise noen om ditt synspunkt. Det motsatte av objektiv er subjektiv. Så kan du jo lure på om det alltid er sånn at informasjon som ikke er objektiv, ikke er til å stole på? Slik er det ikke nødvendigvis. Du kan få riktig og god informasjon fra en subjektiv kilde, men det er viktig at du VET at kilden er subjektiv. I tillegg bør du dobbeltsjekke informasjonen. Stemmer informasjonen i denne kilden med informasjon du finner andre steder? Under ser du noen spørsmål du kan stille for å finne ut om informasjonen er objektiv:

1. Hva er hensikten med informasjonen? Er det noen som prøver å overbevise deg? Om hva? Hvorfor?
2. Fremstilles informasjonen fra flere sider, eller er et bare en side som kommer frem?

N-nøyaktig: Er informasjonen du har funnet, nøyaktig? Å være nøyaktig betyr å være grundig og korrekt i det du gjør. Det er viktig at de som er ansvarlige for informasjonen du vurderer er så nøyaktige som mulig. Under ser du noen spørsmål du kan stille for å finne ut om informasjonen er nøyaktig:

1. Finnes det skrivefeil på siden? Hvis nettsiden har mange feil, kan det tyde på unøyaktighet. Hvis du ikke retter opp i skrivefeilene før du publiserer, har du da sjekket informasjonen grundig nok?
2. Når ble siden sist oppdatert? Hvis nettsiden er publisert for flere år siden, kan det være at informasjonen er utdatert.
3. Kan du finne kildene til informasjonen på siden? Hvis det er mulig å sjekke hvor informasjonen kommer fra, kan du lettere avgjøre om informasjonen er til å stole på.

E-egnet: Er informasjonen egnet til det du trenger den til? Å være egnet betyr at noe passer. Her skal du altså finne ut om denne informasjonen passer til det du skal bruke den til. Under ser du noen spørsmål du kan stille for å finne ut om informasjonen er egnet:

1. Hvem er målgruppa for informasjonen? Er dette en målgruppe som passer i forhold til det du skal bruke informasjonen til?
2. Er ord og begreper på siden tydelige og forståelige? Hvis det er vanskelig å forstå hva som menes i setninger og avsnitt, bør du kanskje finne en annen kilde.
   

Kildeføring – bruke informasjon i tekst:

Tipsene under er knyttet til referansesystemet APA 7th, som du kan finne mer informasjon om her, i Kildekompasset.

• Du skal føre kilder to steder i teksten din: i parenteser inne i teksten, og i kildeliste etter teksten din
• Kildene skal føres alfabetisk i kildelisten
• Poenget med å føre kilder er å vise hvilken informasjon som er din, og hva du har hentet fra andre kilder
• Kildene starter på samme måte i parentesene og i kildelista, for hvordan kan du ellers finne igjen referansene? (Bildekilder skiller seg litt ut, mer om det senere)
• Legg merke til punktum i kildene, de skiller elementene i kilden fra hverandre.
• (u.å.) betyr uten årstall og at du ikke har funnet noen dato for når teksten ble skrevet eller oppdatert. Da må du ha med nedlastingsdato på kilden i kildelista.
  

Kilder i tekst: parenteser med noe informasjon

Hovedregelen for kildeparenteser i tekst er slik: (Etternavn, Årstall/u.å., sidetall).

HVEM = etternavn forfatter, eller hvis det ikke finnes en forfatter, navnet på netttsiden/avisen/organisasjonen som er ansvarlig for informasjonen
NÅR = når informasjonen er lagt ut/oppdatert eller utgivelsesår
SIDE = sidetall (i bok). Hva hvis det ikke finnes noen sidetall? Nettsider har ikke sidetall, for eksempel. Da er dette feltet blankt.

I teksten har vi bare plass til det mest nødvendige, men i kildelista har vi plass til hele kilden. Poenget med kildelista er at den som leser skal kunne finne informasjonen du har brukt i originalkilden.

Hovedregelen for å oppgi kilder i kildelista er slik: Etternavn, forbokstav. / Nettside, hvis du ikke har navn på forfatter. (Årstall). Tittel på teksten. URL/Forlag

Bildekilder: i tekst og kildeliste

Du skal oppgi kilde på bildene du bruker i teksten din, husk at de må være lov å bruke. Det er vanlig å sette referansen til bildet eller figuren som en bildetekst, så her blir det litt annerledes enn med andre referanser i teksten, som skal settes i parentes. Du har også med URL i kilden under bildet. Har du tatt bildet selv, skal det ikke være med i kildelista. I tillegg skal du også vise at du har lov til å bruke bildet, altså si noe om hva slags rettigheter du har til å bruke bildet. Det kan være ganske vanskelig å vite hva du skal skrive om rettigheter, men her har du noen tips:

• Som oftest er bilder merket med en kode som viser om de er lov å bruke eller ei. Den mest vanlige koden for bilder du fritt kan bruke er CC (Creative Commons). Denne koden betyr at du kan bruke bildene uten å ta kontakt med den som har laget bildene for å spørre om lov. Husk at det alltid er bra å oppgi hvor du har funnet bildene du bruker. Her kan du lese mer om Creative Commons-lisensen.
• Det finnes websider som bare har bilder det er lov å bruke, for eksempel: Pexels, Unsplash, Pixabay, Pics4learning, Openclipart, Photosforclass.
• Husk at det alltid er bra å si hvor du har funnet bildet og hvem som har tatt bildet, selv om du henter det fra et av nettstedene over.
• Hvis du jobber med PowerPoint og skal sette inn bilder i presentasjonen, kan du bruke “sett inn” og velge bilder fra nettet. Det er automatisk huket av for Creative Commons-bilder, så her kan du bruke det du finner i bildesøket.
• Når du søker etter et bilde på Google, får du opp en liste med treff. Hvis du velger bilder og klikker på Verktøy til høyre under søkefeltet og velger Bruksrettigheter, kan du velge å bare vise Creative Commons-lisenser. Bildene du finner i dette søket, kan du bruke. Husk å skrive hvem som har tatt bildet, og hvor du fant det!
• Trenger du å bruke bildet? Noen ganger er det kanskje like greit å ikke bruke bildet, spesielt hvis du bruker det kun for å «dekorere» teksten.

Hovedregelen for bildekilde under bildet i teksten: Bildetittel [Foto/Maleri], av Fotograf/Maler osv., Dato, (URL til der du fant bildet). Copyright-informasjon.

I kildelista ser kilden slik ut:

Kunstner etternavn, Forbokstav. (År, evt. dato). Tittel i kursiv. [Beskrivelse] Utgiver. URL.

Eksempel fra bildet over:

Winkler, M. (2020). Magnifying glass. [Foto]. Unsplash. https://unsplash.com/photos/afW1hht0NSs

Personvern, opphavsrett, plagiat og åndsverkloven

Når du skal vurdere å bruke informasjon eller bilder i noe du lager, må du ta hensyn til både personvern og opphavsrett.

Personvern
Personvern handler om at alle har rett til å bestemme hva de vil dele av privat informasjon og bilder. Det vil si at du ikke skal bruke bilder der man kan se hvem som er avbildet, med mindre du har tillatelse til det. Det finnes flere unntak, for eksempel hvis det handler om det vi kaller situasjonsbilder. Situasjonsbilder kan for eksempel være bilder av 17. mai-toget i byen, et bilde tatt av en folkemengde i en gate, på konsert osv. Da må det være tydelig at dette handler om situasjonen, ikke enkeltmenneskene. Uansett hvilket formål du skal bruke bildet, er det lurt å spørre om lov først!

Opphavsrett
Opphavsrett handler i korte trekk om at den som lager det vi kaller et «åndsverk», altså skriver en bok, maler et maleri, lager musikk, sanger, tar fotografier osv. eier det personen har laget. Det vil si at du ikke har lov til å bruke andres arbeid som ditt eget. Les mer om opphavsrett her.

Plagiat
Plagiat er å bruke andres arbeid som ditt eget. Om du tar litt eller mye er det uansett plagiat. Selv om du endrer noen ord eller setninger, forandrer det ikke at noen andre har rett på teksten. Du skal ALLTID oppgi hvor du har funnet informasjonen du bruker i tekster. Et unntak er informasjon vi regner som allmennkunnskap. Du trenger ikke oppgi kilde på at Norge ble selvstendig i 1814, eller hvem statsministeren i Danmark er, for eksempel.

Åndsverkloven
At den som lager et åndsverk eier det, er lovfestet. Det vil si at det finnes en lov som sier hvordan åndsverk skal behandles, og den heter naturlig nok: Åndsverkloven. Her finner vi informasjon om hva et åndsverk er, rettighetene til den som eier det, og hvor lenge opphavsretten gjelder.

Kort fortalt om Åndsverkloven:

• Et åndsverk er noe som er laget knyttet til litteratur, vitenskapelig arbeid, kunst, og dataprogrammer.
• Du har kun rettigheter knyttet til verket ut fra hva du har laget selv.
• Opphavsretten gjelder 70 år etter at personen som skapte åndsverket døde. Etter dette tidsrommet er det lov å bruke uten spesiell tillatelse, men du må likevel oppgi kilde.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40

«Fjellvettregler» for IKT-bruk:

1. Bli trygg på «fikling», det kan redde mange situasjoner. Det er lov å prøve seg fram!
2. Når PC-en/programmet ikke fungerer som det skal, feilsøk. Søk på Google – andre har garantert hatt det samme problemet som deg. Du får flere svar på engelsk enn på norsk.
3. Spør om hjelp! Det er ingen skam å snu.
4. Vær forberedt på at ikke alt går som det skal, det gjør ingenting.
5. Bruk ressursene du har til rådighet. På dekomp.uia.no finner du mange ressurser.
6. Er du forvirra? Stopp og tenk og se pkt. 1-5.

Klikk på bildet under for å åpne PDF av plakaten som du kan printe ut