Lær

For å sikre en felles plattform for arbeid i nettverk, kan vi benytte oss av kartlegginger og undersøkelser som gjennomføres ute i skoler og/eller barnehager. Nettverkets deltakere bidrar med å forme spørsmål til kartleggingene ut ifra behovet for kompetansehevingen, og lar alle ansatte ved skolene/barnehagene svare på dem. Ut fra svarene i undersøkelsen, drøfter deltakerne i nettverket hvilke områder nettverket trenger mer opplæring i og hvilke områder vi kan dele egen kompetanse for å styrke hverandre. Det er også viktig å vurdere om ledere og lærere ser de samme utfordringene, styrkene og behovene. Resultatet av grunnarbeidet fører til at nettverket velger ut aktuelle områder de ønsker å jobbe videre med.

Undersøkelsenes svar blir deretter brukt som grunnlag for å lage plan for videre arbeid med kompetanseheving i nettverket. På denne måten sikrer vi at alle deltakerne er kjent med og har et eierforhold til arbeidet som skal settes i gang. Når vi har laget en plan og mål for kompetansehevingen, må vi på jakt etter relevant forskning og teori, og se på hvilke kunnskapsområder nettverkets deltakere kan bidra med. Undersøkelser og kartlegginger fungerer dermed som grunnlag for alt arbeid som gjennomføres i nettverket.

Deltakerne bringer med seg ulike forventninger til bordet som farger hva de tror de ser, hvordan de tenker det skal gjøres og hva de håper skal være resultatet. For å lære om hverandres forutsetninger, må vi derfor ikke bare snakke om hva vi vil gjøre. Vi må vise, observere og reflektere sammen. Vi må skape trygghet for utprøving, og rom for å utforske.

En felles plattform skaper forutsigbarhet i arbeid med utvikling som igjen gir trygghet og rom for utprøving. Et hvert nettverk bør derfor ha tilgang på, eller raskt gjøre tilgjengelig maler for fremdriftsplaner, kartlegginger og undersøkelser, maler for presentasjoner og oppgaver samt relevant teori og forskning relatert til innmeldt behov. Når ressursene er gjort tilgjengelig, svar på undersøkelser er samlet inn og planen for kompetanseheving klargjort, handler nettverket om å knytte kompetansehevingen så nært opp mot praksis som mulig.

For å utvikle kunnskap og ferdigheter, er det viktig å ha god tid til utprøving og fikling under strukturerte rammer med tydelige mål. Hvis opplæringen er praksisrettet, vil oppgavene føles mer relevante for deltakerne, og sannsynligheten øker for at deltakerne tilpasser opplæringen til å gjennomføre dem med elever i egne klasserom. Hvis i tillegg oppgaven er nivådelt, trinnvis og instruktiv, krever det mindre bruk av tid til veiledning av lærer til å forstå oppgaven underveis, og mer tid til refleksjon, modifisering og utvikling.

Lærere står i mange ulike situasjoner i klasserommene og barnehagene. Å benytte oss av deltakernes praksisfortellinger til å lage praksisnære situasjonsbeskrivelser som oppgavene kan testes ut på, gjør at opplæringen gir relevans og muligheter for videre diskusjon. Hvilke andre situasjoner kan oppstå? Hvordan kan vi takle dem på liknende måter? En forventning om utprøving og erfaringsdeling skaper verdifulle læringsmuligheter for deltakerne, og senker terskelen for å prøve noe nytt. Å lære av hverandre er derfor en av de viktigste elementene vi har tatt med oss fra arbeid med nettverk.

Klikk her for å laste ned forslag til mal for workshop:

Workshop presentasjon

Eksempel på workshop:

Workshop om medieproduksjon

Eksempel på trinnvis instruktiv oppgave:

Trinnvis instruktiv oppgave

Eksempel på nettressurs:

Nettressurs

Tilbake